En hyllest til pappaen min

Du dro til sjøs som 15 åring på Christian Radich (det var vanlig den gangen).
Rart å tenke på at du var konfirmant når du dro ut i den store verden.
Du og jeg hadde mange gode samtaler, og jeg husker så godt at du fortalte med stor entusiasme livet ombord på Christian Radich.
Som ung gutt gikk veien videre til marinen, deretter jobbet du som maskinist i mange år hos
Wilh. Wilhelmsen rederi – rederiet har i alle år donert betydelige midler til
Stiftelsen Christian Radich

Jeg vet at du ville vært stolt av at jeg er livsvarig medlem i Christian Radichs Venner.
I 2020 fikk Stiftelsen Christian Radich SJØMANNSPRISEN
https://maritimt.com/nb/maritimt-magasin/sjomannsprisen-2020-til-stiftelsen-christian-radich

Mamma og jeg møtte deg i Rotterdam ombord på “Max Manus” (1962)
Mamma har fortalt at vi måtte entre båten på en leider (taustige) for å komme oss ombord,
noe hun synes var skummelt

Du ble etterhvert “landkrabbe” og jobbet resten av ditt yrkesaktive liv i OBRE
(Oslo Brann- og Redningsetat).
På bildet står du som nummer 2 fra høyre.
Jeg husker at det var supergøy å besøke deg på jobben – dere hadde en kiosk på Hovedbrannstasjonen i Oslo og da fikk jeg altså spise så mye is jeg ville 🙂

Et bevis på innsatsen din
Når jeg ser Jon Gelius (NRK) så tenker jeg på deg.
Husker godt at du var litt spent på medietreningskurs med Gelius,
du var innsatsleder på din vakt,
og var den som måtte uttale seg i media

Etter mye mas i heimen, så fikk jeg viljen min – nemlig en hund.
Vi hentet Peik på FOD-gården (Foreningen for omplassering av dyr) og takket være Peik hadde jeg en ungdomstid jeg aldri ville vært foruten.
Du og jeg og resten av familien har alltid vært veldig glad i dyr.

Husker at du etter endt vakt kom hjem etter ett besøk på legevakten – du hadde nemlig vært på ett oppdrag for å hjelpe en kattunge ut av et kumlokk i Oslo sentrum – kattungen var redd (naturligvis) så den klarte å bite igjennom hansken din og da bar det rett til legevakten for en stivkrampesprøyte

Jeg hadde i mange år bunaden min i Colletsgate.
Husker så godt du sa til meg på vei ut for å treffe Kong Harald:
– jeg er veldig stolt av deg 🙂

Du var veldig syk på slutten, og hadde behov for blodoverføring. Og det var da mitt engasjement for Blodbanken skjøt fart. Jeg ble selvsagt blodgiver selv, og vi på Storo har en stående avtale om at Blodbanken kan komme til oss og rekruttere nye blodgivere når som helst. Bildet av Vibeke (avdelingsleder den gangen) og meg bringer så mange gode minner, og ikke minst samtaler. Og det aller beste er at Vibeke og jeg møtes over en matbit den dag i dag 🙂

60 års feiring – du skulle jo vært med på det
https://www.unnimerethe.no/hvilken-lykke-a-feire-60-ars-dagen-i-lokaler-fra-1623/

Du døde dessverre så altfor ung – du ble bare 65 år. Du var min klippe i oppveksten, og jeg skulle så gjerne hatt deg lengre.
Jeg har vokst opp med den varmeste pappaen jeg kunne drømme om.
De fine minnene av den hjertegode, omtenksomme og tøffe mannen du var og alt det viktige du stod for har betydd så mye for meg på veien videre.
Du var supersosial, du hadde en herlig sans for humor, du var i ditt ess når du kunne fortelle gøyale historier.
Og det beste av det beste – du fikk oppleve å bli bestefar for fineste Gard

Medseiler på Christian Radich for første gang fra Trondheim til Bergen –
jeg gikk i dine fotspor og det ga mersmak – ta en titt
https://www.unnimerethe.no/store-opplevelser-og-gode-oyeblikk-pa-christian-radich/