Alltid spennende dette her – sitte med boarding pass på Gardermoen og reflektere over hvordan ferien blir. Vi var en utrolig fin gjeng på 12 personer + Lena (reiseleder) på rundtur i Mexico i regi av Albatros. Turen ga oss et godt innblikk i aztekenes, mayaenes og zapotekenes riker i Mexico.

Det var litt spesielt å lese dette på NRK før jeg dro

https://www.nrk.no/urix/her-er-verdens-farligste-byer-1.11477360 

VG fulgte opp med denne artikkelen

https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/82vdG/dette-er-verdens-farligste-byer

Kart over rundturen vår – Mexico City – Palenque – San Cristòbal – Sumiderokløften – Tehuantepec – Oaxaca og Puebla

Lufthansas fly på “2 etasjer” ble “filleristet” når kapteinen forsøkte å lande i Mexico City – planen var å lande kl 18.25.

Kapteinen ga beskjed om at det var storm og monsun-regn så vi fløy til nærmeste by Cancun for å tanke drivstoff. Vel fremme i Cancun var det 2 timers flyreise tilbake til Mexico City.

Ble en lang reise dette her – 18 timers effektiv flyreise

MEXICO CITY 

Etter noen få timer på “øyet” stilte vi opp på en byrundtur hvor vi blant annet besøkte Nasjonalpalasset. Vi fikk se den vakre samlingen av veggmalerier av Diego Rivera

Palasset er i dag setet til landets regjering.

Diego Riveras fantastiske veggmalerier ble malt i en periode på 22 år, og viser viktige hendelser i Mexico

Vi besøkte Frida Kahlo museet  https://no.wikipedia.org/wiki/Frida_Kahlo Frida Kahlo var en dyktig meksikansk maler. Som 18 åring ble hun innblandet i en trafikkulykke hvor hun neste døde. Det var etter denne ulykken at hun begynte å male – i all hovedsak personlige erfaringer. 55 av 143 bilder er selvportretter. Kunstverkene hun malte tiltrakk seg oppmerksomheten til Diego Rivera som hun senere giftet seg med, skilte seg fra, for så å gifte seg på ny. Filmen om Frida Kahlo fikk vi gleden av å se på bussen.

En “turistfelle” dette her – bestill billetter på forhånd – men du må stå i en endeløs kø uansett https://www.expedia.no/things-to-do/billetter-til-frida-kahlo-museum.a480878.aktiviteter-detaljer

I anledning 100-års dagen for den meksikanske revolusjonen og 200 års dagen for den meksikanske uavhengigheten, besluttet regjeringen i 2010 å utstede 500 pesos seddelen med bilde av Frida Kahlo og Diego Rivera

I Latin-Amerika er det vanlig å feire en jentes femtende bursdagsfest på en overdådig måte.  Feiringen viser at en jente på 15 år har kommet i en alder hvor hun er moden nok til å påta seg familie og samfunnsansvar. Fra bussvinduet så vi jenter i de vakreste kjoler.

Històrico Central kan anbefales https://www.centralhoteles.com/en/historico-central-home/

En hemmelig tunnel under tempelbyen Teotihuacàn har vist seg å inneholde opp mot 75 000 verdifulle gjenstander som har vært gjemt og glemt i nesten  2 000 år. De gir ny viten om en av Mellom-Amerikas viktigste kulturskatter. Solsteinen, ofte kalt Aztec calendar, er en stor skulptur som ble laget av aztekerne i det førkolumbiske Mexico https://en.wikipedia.org/wiki/Aztec_calendar_stone

Mens vi venter på å gå ombord i et innenriksfly til Villahermosa, deler Mette med STOR BEGEISTRING sitt opphold i Athen på nyttårsaften

PALENQUE

Vi flyr sørover til byen Villahermosa og videre med buss til den tropiske og vakre byen Palenque som er kjent for sine fantastiske mayatempler. Det var danske Frans Blom som i 1923 kartla en stor del av de ruinene vi ser i dag

Vi bodde på vakre http://www.ciudadreal.com.mx/palenque/default-en.html

En liten bille som ønsket å dele rom med meg, men den måtte bøte med livet dessverre

Palenque nasjonalpark står på UNESCOS verdensarvliste 

Det var en stor opplevelse å se dette (ingen filter – tatt med min IPhone) – link fra Nettavisen 5.8.18 om Mayaruinene  https://www.side3.no/historie/mysteriet-om-hvorfor-maya-sivilisasjonen-forsvant-kan-vaere-lost-6660291

Stort restaureringsprosjekt på gang – vi tenkte mye på arbeiderne som jobber i den intense varmen med høy luftfuktighet

Jeg hadde behov for kontanter, men denne minibanken var ikke særlig innbydende. 100 NOK = 261 Pesos

En eldre mann på vei med trillebagen sin i en landsby vi kjørte igjennom

Min bil er lastet med…!

Vi forlater lavlandet og den fuktige regnskogen rundt Palenque og kjører på svingete fjellveier til koselige San Cristòbal de las Casas, som er sentrum for den stolte indianerkulturen i Chiapas-provinsen. San Christòbal de las Casas er oppkalt etter den berømte munken og biskopen Bartolomè de las Casas, som kort etter spanjolenes erobring av Mexico, støttet den indianske befolkningens sak og fikk tronen til å anerkjenne visse rettigheter for indianerne

Den røde markeringen er et signal om at det er en avkjøringsrampe hvis bremsene svikter

SAN CRISTÓBAL DE LAS CASAS

Ciudad Real Centro Històrico kan anbefales – midt i sentrum https://no.hotels.com/ho456661/hotel-ciudad-real-centro-historico-san-cristobal-de-las-casas-mexico/

San Cristobal skuffet ikke når det kom til arkitektur og trivselsfaktor. Dette er en gammel koloniby med masse farger, verdens beste kaffe og mye kulturliv. De fleste bygningene er på en eller to etasjer og malt i friske farger. Byen kalles også jadebyen fordi det er flere kirker og andre bygninger i grønnaktig jadestein

Lena (reiseleder) kunne fortelle at 5.2. er den meksikanske konstitusjonsdagen fra 1917. Andre merkedager i Mexicos historie har også fått sine egne gateskilt

Lena fortalte at kirkene feirer sin helgen med kinaputter – filmsnutten er tatt i fellesarealet utenfor rommet mitt en tidlig morgen og høres ut som skudd

Santo Domingo katedralen er under restaurering etter jordskjelvet i fjor https://www.nrk.no/nyheter/jordskjelv-i-mexico-1.11194374

Hesteridning er populært i Mexico – et hestefølge gjør seg klare til dagens dyst

Chamula-indianerne bærer en tykk, hvit ullkofte med et broket belte og halvlange bukser

Zinacantekerne bærer en rød- og hvitstripete bluse med farget besetning og flate, runde palmehatter med flagrende bånd

Vi så dem overalt – gateselgere som oftest med små barn

Snille og omsorgsfulle Lasse gir de hjemløse hundene mat 🙂 🙂

San Juan de Chamula kirken var en spesiell opplevelse. Det er totalt fotograferingsforbud inne i kirken. Her er det ingen sitteplasser, men halm og furunåler på gulvet

1000-takk til Lena (reiseleder) som fikk ordnet et møte med denne helt unike mannen Sergio Castro Martinez (77 år) https://en.wikipedia.org/wiki/Sergio_Castro

Sergio Castro regnes som en helt i Chiapas, og har mottatt en rekke priser for sitt humanitære og kulturelle arbeid. Han er utdannet lærer, jordbruksingeniør og veterinær. Han snakker spansk, fransk, italiensk, engelsk og en rekke etniske spåk. I over 45 år har Sergio bygget 25 skoler, vannsystemer og filtreringssystemer for landsbyer og de fattige nabolagene i San Cristobal de las Casas. Han bruker mesteparten av sin tid til å gi medisinsk sårpleie til brannofre (det var et grusomt syn å se bilder av pasientene hans – som oftest små barn – dessverre). Han har fått mye heder og ære utenfor Mexicos grenser og ikke minst donasjoner. I Mexico som ellers i verden gjelder ordtaket; – man blir ikke profet i eget land

Et litt annet “legekontor” enn det vi er vant til

Ombord i bussen fikk vi se en flott dokumentar som er laget av denne STORE HELTEN

SUMIDEROKLØFTEN

En siste sjekk på telefonen før avreise..!

Vi går ombord i en speedbåt og skal oppleve vakker natur innover Sumiderokløften https://en.wikipedia.org/wiki/Sumidero_Canyon Kløften blir ansett for å være Mellom-Amerikas mest fascinerende naturfenomener, som gjennom 35 millioner år er blitt skapt av sprekker i jordens overflate og erosjon forårsaket av Grijalva-elven

De loddrette klippeveggene tårner seg opp i nesten 1000 meters høyde. Det er også et rikt fugleliv her og ikke minst krokodiller

Ikke så lett å se den, men krokodillen koste seg i solen

På vei innover så vi et villape-par – de er utrydningstruet så derfor jobbes det iherdig for å opprettholde bestanden. De er vant til turister – de satt bare å så på oss

Maria (Guadalupe) er godt plassert på en hylle i grotten https://en.wikipedia.org/wiki/Our_Lady_of_Guadalupe

Tukk Tukker har inntatt bybildet i Mexico

Trafikkreglene i Mexico er ikke helt som hjemme. Ser ut som denne karen her har sovnet blant søppelsekker og stereoanlegg

Vi hadde et lunchstopp, og som bildet viser må jeg ha hatt mye på hjertet denne dagen

Lena (reiseleder) tipset oss om denne boken – ble bestilt på nett når jeg kom hjem – og lå i postkassen i dag

Mette bestilte dobbel Cappuccino – og det fikk hun 🙂

PÅ VEI TIL TEHUNTEPEC

På vei til Tehuntepec besøkte vi et Iguan-oppdrett – de ser skumle ut, men er helt harmløse. De er vegetarianere noe som ellers er uvanlig blant krypdyr https://no.wikipedia.org/wiki/Iguaner

Traff på denne blide karen her gatelangs i Santa Maria del Tule. Det er 3 grader av politikorps i  Mexio;  – kommunale, statlige og nasjonale

Santa María de Tule er mest kjent for sitt 2 000 årige cypress-tre – det er faktisk verdens eldste, største og bredeste – Sissel og Harald foreviger dette helt spesielle øyeblikket

Hotell BW Calli i Tehuantepec https://www.cityhotels.no/hotell-mexico/oaxaca/hotell-tehuantepec/best-western-hotel-calli/

Vi fikk se hvordan man produserer agavebrennvinen mescal – bedre kjent som Tequila for oss  https://no.wikipedia.org/wiki/Tequila_(brennevin) – jeg kjøpte med meg ett par flasker med likør https://www.oaxaca-mio.com/elreydematatlan.htm

Kø i baren….!

OAXACA

Conzatti hotel i Oaxaca var HELT TIPP TOPP http://www.casaconzatti.com.mx/

Vakre og velstelte fellesarealer

Vi fikk oppleve et meksikansk brudefølge

Tidspunktet for vårt besøk kunne ikke passet bedre – det var festival i byen – og innbyggerne kledde seg opp i de vakreste kjoler – kan minne litt om vår 17 mai

Vi hadde panoramautsikt fra restauranten denne kvelden

Dagens utflukt gikk til tempelfjellet Monte Albàn som er zapotekernes hellige tempelfjell. Dette menneskeskapte platået i 2 000 meters høyde var zapotekernes hovedstad og kulturelle sentrum for 2 000 år siden. Arkeologer har funnet mange hieroglyflignende tegn som ligner de mer kjente mayategnene, men også relieffer av forvridde skikkelser som fremdeles betraktes som store gåter https://no.wikipedia.org/wiki/Monte_Alb%C3%A1n

På tur gatelangs..!

Det var trangt og ikke minst varmt der inne, så vår lokale guide forklarer hva vi bør ta bilde av der inne

Ikke rart at mange forbinder Mexico med kaktus – landet har mer enn 1 400 varianter

Carlos Santana er mest kjent for “Black Magic Women”

Og Smokie har denne låten “Mexican Girl”

PUEBLA

Hotel Colonial er opprinnelig et kloster – kan anbefales – det var RÅLEKKERT http://www.colonial.com.mx/

WOW – hvilken heis

Vakre fellesarealer

Pueblas gamle bydel er på UNESCOs liste over verdens kulturarv på grunn av sin velbevarte renessansebyplan, som har blitt en modell for mange andre kolonibyer i Mexico

De vakreste benker i bybildet

3 “hattefine” damer på bytur (Sissel, Mette og meg)

Puebla er dessuten kjent for sin lokale saus, den såkalte “mole”, som er  laget av blant annet sjokolade og nøtter

Stemning i gatebildet denne formiddagen

Det mexikanske flagget foran trappen til Månepyramiden http://www.reisemagazinet.no/teotihuacan-mexico/

Trudi og meg foran den 65 meter høye Solpyramiden i 40 varmegrader. Det er 248 trappetrinn opp – hele gjengen klarte dette utmerket (Lena fortalte i bussen at vi var den eneste gruppen hun har hatt som har klart å gå til topps..)

På toppen av Solpyramiden

Kult…!

Vår lokalguide Everardo og Lena på trappen foran Månepyramiden 

Hvilken herlig gjeng på tur foran Månepyramiden..!

Tusen takk til Lena for en fantastisk rundtur i Mexico. Du er inkluderende, engasjert, faglig dyktig og har en herlig form for humor med en smittende latter. Albatros kan være veldig stolt av å ha deg som reiseleder i Mexico. Du har fått 5 ***** av meg

STOR TAKK til buss sjåfør Arturo som kjørte oss trygt igjennom 270 mil på denne rundturen. For meg var det en stor glede å bare titte ut av bussvinduet , oppleve den vakre naturen og glede meg til å komme til en ny og spennende by. Sett i ettertid skulle Arturo fått mye mer oppmerksomhet. Trafikk kulturen er helt annerledes enn det vi er vant til her hjemme.  Arturo tok ingen ubehagelige forbikjøringer – han tutet ikke på andre bilister i ren frustrasjon (det kunne han sikkert ha gjort), han beholdt roen. Og så det lune smilet hans når vi møttes igjen etter utfluktene våre