Mange får et eget lys i øynene når de hører om Den transibirske jernbanen. Det er nesten som de ser og hører det første toget som pustet seg gjennom Sibir for 100 år siden: Grå damp, det store svarte lokomotivet, kelnere, russisk kaviar med champagne – nasdaravje! – røkesalongen, dannet tale, en flørt..! Og så disse mystiske stedsnavnene: Omsk, Irkutsk, Novosibirsk, Ulan Ude, Ulan Batar…!
Med start i Moskva ble togreisen til Beijing på hele 7 923. Hvis jeg tar med reisen fra Oslo, snakker vi om en reise på 10 000 km som lå foran oss. Den transibirske jernbanen er likevel ikke bare en togtur; her er det reisen som er selve målet. Tilsynelatende skjer det “ingenting” mens toget tar seg fram fra Moskva gjennom Sibir, via Mongolia og ned til Beijing, men underveis skjer det likevel noe ustanselig. Vi opplevde at naturen endret karakter, at menneskene vi møtte ble stadig mer asiatiske, at arkitekturen forandret seg – og at vi fikk et lite innblikk i det utrolige store russiske riket.
Spennende historie
Den opprinnelige transibirske jernbanen ble påbegynt i 1891 og gikk mellom Moskva og Vladivostok ved Stillehavet. Parallelt og senere er det bygget nye strekninger gjennom Mandsjuria og Mongolia til Beijing. I tillegg finnes flere regionale og lokale togstrekninger. På de 11 dagene det tar oss å komme til Beijing, krysser vi enorme strekninger, forflytter oss oss seks tidssoner, passerer over 600 stasjoner, klatrer opp til 1 350 meter over havet til Ulaabaatar, før vi ender på 40 meter over havet i Beijing.
Internasjonalt miljø ombord
Vi var en gjeng på 24 personer fra hhv. England, Holland, USA, Brasil, Australia, Sør-Afrika, Italia og Norge (6 nordmenn) som delte restaurantvogn og dro på utflukter sammen (The Orange Group).
Totalt på toget var det 16 nasjonaliteter (Tyskland, England, Frankerike, Brasil, Sør-Afrika, Australia, USA, Norge, Holland, Italia, Østerrike, Russland, Mongolia, Spania, Portugal og Kina).
Vår togtur med “Den gylne Tsars transibirske togreise” var et privattog som ikke må forveksles med den ordinære Transibirske, som kjører ordinær rute fra Moskva til Beijing med bare noen korte stopp underveis. Vårt tog kjørte ut på et sidespor og ventet på oss mens vi var på våre daglige utflukter. Togselskapet Zarengold har fantastiske togreiser rundt om i hele verden (Silkeveien, Tibet, Japan, Namibia, Orientexpressen etc) – se link http://www.lernidee.de/en/rail-journeys/charter-trains.html
Fakta om Moskva
Moskva har vært Russlands hovedstad siden 1918 og har vært landets politiske, kulturelle, finansielle, utdannelsesmessige og transportmessige sentrum i mer enn 850 år. Byen er med sine 10,4 millioner innbyggere Europas største by.
Undergrunnsbanen i Moskva er ikke som andre steder. Med malerier, mosaikk, bronseskulpurer og krystalllamper på stasjonene er det nesten som å reise fra galleri til galleri – vil gjerne tilbake til Moskva og oppleve en operaforestilling på Bolshoi http://www.kalinkatours.no/reisemaal/russland/moskva/severdigheter/bolshoi-ballett-opera
Kreml “by night” er riktig flott. Ordet “kreml” betyr festning, og de fleste gamle russiske byer har sitt kreml. I nyere språkbruk er imidlertid Kreml blitt synonymt med maktsenteret i den russiske hovedstaden. Fra 1991 har Den Røde Plass vært på UNESCO’s verdensarvliste
St. Basil’s Cathedral er virkelig vakker på kveldstid
En utfordring å ta metroen i Moskva – men vi fant frem
Møtet med Moskva var storslagent – dette er en storby jeg ønsker å dra tilbake til – så moderne og flott på alle mulig måter. Louis Vuitton og mange andre luksusbutikker var godt synlig i bybildet – https://www.lonelyplanet.com/russia/moscow
Hovedkirken i Kreml. Jeg lot meg fasinere av løkkuplene som er ulike i form, størrelse og utsmykking. De er belagt med bladgull som vedlikeholdes hvert annet år
Tsarklokken, i sin tid verdens største ruver der den står på bakken. Det er flott at russerne har tatt vare på den som et minnesmerke, til tross for at det er sprukket et stort stykke av den
Tsarkanonen imponerer med sine enorme dimensjoner og et praktullt støperiarbeid
En av mange russiske turistbusser med gardiner og stæsj..!
Den ukjente soldats grav med flotte parkanlegg rundt monumentet med den evigvarende ild som bevoktes av staute soldater
Flott å oppleve paraden foran “Den ukjente soldats grav”
Lag på lag- dukken Matroska ble selvsagt med hjem i kofferten
En spendt gjeng på vei til bussen som skal kjøre oss til jernbanestasjonen
Vi sjekker inn på VOGN 11
Vi bodde tett sammen i 2 uker
Osprey sekken fungerte helt utmerket på turen – mange gode tips fra https://nomaden.no/
Bildet viser at vi skal tilbakelegge 800 mil på toget, i tillegg kommer alle bussturene ifbm utflukter
Ludmilla og Alexander (togvertene i vår vogn) visste ikke hva godt de skulle gjøre for oss. De var viktige for meg slik at jeg fikk ladet telefonen og kamera hver dag. Vi betalte godt med rubler når de gjorde en ekstra tjeneste og det fikk vi stor glede av i ettertid. Vi fikk nemlig “dusj-listen” først slik at Sol og jeg kunne sette oss opp på det tidspunktet vi ønsket
Ludmilla fikk meg til å le så hjertelig – hun pratet kun russisk, men hva gjør vel det når vi forsto hverandre på “tegnespråket”. Sol og jeg hadde med oss en bok om Norge som hun bladde igjennom og kommenterte på russisk med stor begeistring
Et eksempel på en “dusj-liste”. Det var lagt opp til 15 minutter per person. Dette fungerte utrolig bra – det var ingen som utnyttet dette – badet var ledig når jeg hadde satt meg opp
Et eksempel på et dagsprogram som hang i fellesarealet på toget
Restaurant-vognen var et koselig samlingspunkt spesielt under middagen. Kokken og hans team serverte oss de deiligste middagsretter (forrett, hovedrett og dessert). Ikke til å tro når vi så hvor trange forhold de jobbet under – men de har skjønt hva service er. Det var derfor gledelig å se hvor mye driks “kjøkken-gjengen” fikk av oss den siste kvelden
Her er vi i Ekaterinburg på grensen mellom Asia og Europa. En kjærlighetslås er en hengelås som kjærestepar/ektepar låser fast, som i dette tilfelle er på en vire. Navnene er inngravert på låsen, og nøkkelen blir kastet. Det skal symbolisere evig og ubrytelig kjærlighet. Men jeg fant en hengelås som var låst opp, og da er jo spørsmålet hva gjør jeg med den? –https://www.lonelyplanet.com/russia/the-urals/yekaterinburg
Låsene henger tett
Vi besøkte obilisken utenfor Ekaterinburg på grensen mellom Europa og Asia (Uralfjellene regnes som grenseområdet). Dette er en av de mest kjente og mest besøkte steder i Ural-regionen. Når lokalbefolkningen har bryllup besøker de obilisken for å ta bilder og drikke champagne. Her har jeg ett bein i Europa og ett i Asia med et glass champagne i hånden – se link http://no.wikipedia.org/wiki/Obelisk
Veldig morro å få være med på Folklore-dans…!
Vi besøkte en nylig oppført katedral utenfor Ekaterinburg hvor tzarfamilien ble henrettet. Bildet viser at damene måtte “pakke seg inn” med skaut og skjørt, og mange mente jeg så ut som en bondekone fra Holland – det eneste som mangler er vel treskoa….!
“Tea-time” ombord – vi får en innføring i hvordan russerne drikker sin tea og hva de vanligvis spiser til
Fakta om Kazan
Kazan er hovedstaden i den russiske republikken Tararsten. Byen har 1,1 millioner innbyggere og er den åttende største byen i Russland. Byen er et stort industrielt, kommersielt og kulturelt senter og er et av de viktigeste sentre for tatarsk kultur. Kazan ligger der elvene Volga og Kazanka renner sammen, sentralt i den europeiske delen av Russland. Vi fikk et innblikk i historien om det blodige forholdet mellom tartarer, kosakker og russere – https://www.lonelyplanet.com/russia/volga-region/kazan
Kreml i Kazan står på UNESCO’s liste over verdens kultur- og naturarvsliste
Fakta om Novosibirsk
For over 100 år siden mente Aleksander III at det var nødvendig å bygge en jernbane til det området i Russland som hadde de største naturressursene. Dermed startet byggingen av den transibirske jernbanen. Arbeidet med jernbanen over Ob startet i 1893 og var ferdig i 1897. Bøndene fra Altai og områdene rundt begynte straks å bruke jernbanen for å frakte korn fra Sibir. I 1903 fikk Novosibirsk status som by og er Russlands 3 største by med 1,5 millioner innbyggere – https://www.lonelyplanet.com/russia/siberia/novosibirsk
Jernbanestasjonen
Vi har nå kommet frem til Novosibirsk i hjertet av Sibir, og tradisjonen tro blir vi ønsket velkommen med brød, salt og balalaikamusikk på stasjonen.
Novosibirsk operahus er det største i Russland. Operaen har en operascene og en ballettscene, og den største scenen kan ta over 1000 tilskuere
En av mange boligblokker i byen, så kontrastene er store
– Back to the good old days (En utstilling med gamle damplokomotiv som vi passerte)
Ikke akkurat nyeste årgang av en sykebil, men den fungerer og det er det viktigste
Fakta om Irkutsk
Bajkalsjøen ligger i nærheten av byen Irkutsk, og det er nok grunnen til at toget stoppet her.
Irkutsk ligger ved elven Angara, som er den eneste elven som renner ut av Bajkalsjøen (mens flere hundre renner inn i den). Det ligger et vannverk rett ved Irkutsk, og det er også en by hvor det har vært mye industri, men det virker som det er/har vært mange nedleggelser av fabrikker. Historisk sett har Irkutsk vært en by hvor mange ble sendt i eksil, blant annet flere kunstnere, offiserer og adelsmenn ble sendt dit etter det mislykkede Desember-oppgjøret. Men som et resultat ble byen et kulturelt senter i Øst-Sibir. Togstasjonen der åpnet i 1898 og i 1900 hadde Irkutsk fått kallenavnet “Sibirs Paris”. – https://www.lonelyplanet.com/russia/siberia/irkutsk
Nå har vi vært i Russland såpass lenge at det er på tide å lære seg litt russisk..! Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men samtidig med språkkurset skal vi ha vodka-smaking. Latteren sitter løsere og løsere, og de russiske glosene blir lettere og lettere å uttale. Fra nå av går det i dobraye utra, dobriy den, dobriy vecher og dobriy nochi dagen lang. Og samtidig har vi lært at å drikke vodka i grunnen er finkultur – om den drikkes riktig og med riktig tilbehør
Båttur i sur og kald vind
En lokalbuss av god gammel årgang
Et artig skilt vi så i bybildet
Fakta om Bajkalsjøen
Bajkalsjøen er en innsjø i det sørlige Sibir og er en del av UNESCOs verdensarv siden 1996. Bajkalsjøen er verdens største ferskvannssjø i volum, og verdens dypeste innsjø, med en dybde på 1680 meter. Den er også verdens eldste innsjø, rundt 70 millioner år gammel.
Bajkalsjøen rommer tyve prosent av verdens flytende ferskvann. Bajkalsjøen har et unikt dyreliv, og hele 93 % av dyreartene som lever der lever intet annet sted i verden. Den kanskje mest kjente dyrearten som er særegen for Bajkalsjøen, er bajkalselen som er en av kun tre selarter i verden som kun lever i ferskvann. De andre to er underarter av ringsel. Bajkalsjøen har mer enn tusen dyre- og plantearter som ikke eksisterer andre steder. Bajkalsjøen var like flott som reklamen vil ha det til. Den er ganske enkelt et praktfullt syn – https://no.wikipedia.org/wiki/Bajkalsj%C3%B8en
Toget gjorde et stopp på mange timer hvor mannskapet inviterte oss på picnic – fantastisk vellykket arrangement
Vi fikk smake på innsjøens delikatesser
Utvalget i lokalbutikken ved Port Bajkal
Fakta om Ulan Ude
Under Sovjetunionen var byen lukket for utlendinger, men er i dag hovedstaden i den russiske republikken Burjatia. Byen ligger ved foten av fjellkjedene Khamar-Daban og Khrebet Ulan-Burgasy, like ved stedet hvor elva Selenga løper sammen med sideelva Uda som deler byen i to deler. I Ulan-Ude ligger den Statlige Flyfabrikk Nr. 99 , som blant annet produserer en rekke forskjellige flytyper. Ulan-Ude er et knutepunkt mellom den transibirske og transmongolske jernbanen. Byen er også kjent for sitt monumentale minnesmerke over Lenin – de har faktisk verdens største Lenin -hode på byens sentrale torg. Langs elvebreddene i byens historiske sentrum ligger gamle herskapshus til handelsmenn, rikt dekorert med utskjæringer i tre og stein. De representerer utsøkte eksempler på russisk klassisisme – https://www.lonelyplanet.com/russia/siberia/ulan-ude
Jernbanestasjonen
Jeg blir en liten mygg foran Lenin-statuen, men kanskje ikke så rart i og med at den er verdens største
Bussen gjorde et stopp for fotoshoot, og det var da jeg fikk øye på dette motivet i en ellers litt grå by
Toget tøffere videre mot Mongolia og Ulan Batar hvor naturen ble mer frodig
Fakta om Ulan Batar
Mye er annerledes i dette landet, men det er mot himmelen blikket stadig søker. Mongolerne kaller landet sitt “Den blå himmels land”. Iflg statistikken er den nemlig blå 260 dager i året. Men det er ikke bare fargen som gjør den spesiell; – den er diger. Med drøye 3 millioner mennesker på et område som er nærmere 5 ganger så stort som Norge, er dette verdens tynnest befolkede land.
Men med 44 millioner husdyr, er det langt fra øde. Uten kystlinje, lukket inne av Russland og Kina, er Mongolia noe av det mest isolerte sted på kloden. Men det var en gang verdens største rike. På starten av 1200-tallet red Djingis Khan over steppene. Med sine tropper erobret han landområder både østover og vestover, og etablerte store deler av landet. Etter hans død ble riket delt i mange mindre, men mektige mongolske stater. Mongolerne returnerte hjem til de tørre og grønne steppene og Gobi-ørkenen.
Mongolfolket sluttet å erobre, men glemte aldri å ri. Shamanisme og buddhisme har vært grunnpilarene i mongolenes åndsliv. Naturen og dyrene er noe av det aller helligste. ” En mann uten hest, er som en fugl uten vinger” -er et mongolsk ordtak..! 800 år etter at Djengis Khan herjet er erobreren fremdeles med på sedler, øletiketter, postkort og frimerker – https://no.wikipedia.org/wiki/Ulan_Bator
Jeg skulle så gjerne ha blitt litt lenger – du inneholdt så mye, mye mer enn jeg hadde innbilt meg. Menneskene dine var en opplevelse av vennlighet og imøtekommenhet.
For et vakkert syn å våkne opp til en tidlig morgen
Hovedstaden gir et inntrykk av et virvar av gammel, halvgammel og ny bebyggelse
Midt i et boligområde under oppføring stod en diger Buddha-statue..! Et synlig bevis på at mongolerne åpenlyst kan utøve sin relegion
Gandan: – dette tempelområdet var blant de få som overlevde kommunisttiden og mange mongolere kommer hit for å tilbe den 26 meter høye Buddha-statuen i tempelet
Hovedstaden gjenspeiler det veikrysset landet står i. Byens største utfordring er trafikk-kaoset hele døgnet – dette er noe de må få orden på, hvis ikke blir turistene borte
På vår reise i Mongolia så vi mange Ovoor av denne typen. Det er mye overtro knyttet til disse, blant annet er det viktig å gå riktig vei rundt ovooen slik at det ikke bringer ulykke. Det så ut som om at det var “ofret” både silkeskjerf, mat og tomme bokser… usikkert om innholdet var ofret eller om bare boksen ble ofret. De ulike fargene på skjerfene symboliserer ulike ting. Blått er et tegn på himmel, rødt er tegn på varme osv..!
På vei inn til nasjonalparken Terelj – https://en.wikipedia.org/wiki/Gorkhi-Terelj_National_Park
Nasjonalparken var et vakkert syn for øyet
Nomadene flytter to ganger i året (sommer og vinterleir), og de slår aldri leir to år på rad på det samme stedet. Når de flytter tar de med seg gerene som uten innbo kan utgjøre et lass på vel 200 kg. Det er som oftest en håndfull familier i en leir, hver med sin bolig-ger. Dessuten er det mindre gerer som fungerer som lager. Gèrene er en viktig del av mongolenes nasjonale identitet og bildet viser hvordan gèren er nummerert på grunnmuren og på selve teltet. Teltduken er laget av ull, skjelettet består av tre, mens hestehår holder det hele på plass. Og puten er fylt med riskorn. I ger-teltet er det runde hullet i taket og to stearinlys eneste lyskilde.
Hestesport, bryting og bueskyting er populært i Mongolia
På Suchbaatar Square foran parlamentsbygningen møtte vi på en enorm statue av Djingis Khan som var mongolsk høvding, hersker og erobrer av Mongolriket. Ved Djingis Khans død (år 1227) strakte imperiet seg fra Det kaspiske hav i vest til Stillehavet og det nordlige Kina i øst. Under hans etterkommere ble imperiet ytterligere utvidet. For spesielt interesserte er det utgitt på norsk en serie på 5 bøker om Djingis Khan – https://no.wikipedia.org/wiki/Djengis_Khan
Gobi-ørkenen
Å oppleve verdens største ørken, et hav av sand, er i sannhet en reise utenfor allfarvei. Toget gjorde et planlagt stopp en tidlig morgen kl. 06:00. Og det var da jeg fikk øye på mange av de søte små kamel babyene…! – https://no.wikipedia.org/wiki/Gobi%C3%B8rkenen
Lokomotivet som fraktet oss til den kinesiske grensen
Fakta om Beijing
Beijing har vært Kinas hovedstad siden oktober 1949, og befolkningen var på 19.6 millioner per 2010. Gjennom sin lange historie har Beijing opparbeidet en variert og enestående kulturarv. Mest kjent er Tiananmen og keiserpalasset og templene i Gugon, som siden 1987 har stått på UNESCO’s liste over Verdens kulturarv. Utenfor byen, men fremdeles innenfor dens politiske grenser, er også en rekke storslagne kulturminner, som Den kinesiske mur og Ming-dynastiets graver. Beijing arrangerte de 29. olymiske leker i 2008 – https://www.lonelyplanet.com/china/beijing
I Kina er sporvidden smalere enn i Russland og Mongolia, så vi måtte bytte til et kinesisk tog i grensebyen Er Lian for 1 døgn
Bildet viser en effektiv stopper for å unngå ulykker på planoverganger
Bildet viser hvordan fabrikkene forurenser
Kineserne bor trangt og høyt – bildet ble tatt ca 1 time før vi ankom jernbanestasjonen i Beijing. Dette bildet viser kun den fremste rekken av boligkomplekset
EN STOR MILEPEL ble nådd da vi gikk ut på perrongen i Beijing hvor vi hadde lagt bak oss 800 mil på tog. Jeg kjedet meg ikke ett sekund – den ene boken jeg hadde med ble faktisk ikke åpnet
Intet besøk i Beijing er komplett uten å sette sin fot på Den kinesiske mur. Muren er ca. 8.850 km lang og er ansett som verdens største byggverk. Den står oppført på UNESCO´s liste over verdens kultur og naturarv. Vi gikk i kø både opp og ned muren i en intens varme med høy luftfuktighet – https://snl.no/den_kinesiske_mur
Muren er et av verdens underverker, så det var en stor opplevelse å se den
“Den hellige vei” er voktet av dyrefigurer hugget ut i stein, og fotografering er ikke lov, så derfor rakk jeg ikke å komme meg opp på hesteryggen
På Den Himmelske Freds plass med en nyinnkjøpt paraply
Den Himmelske freds plass med bilde av Mao – https://snl.no/Den_himmelske_freds_plass
Vi kom dessverre ikke nærmere arenaen enn dette – fantastisk flott bygg
The Tempel of Heaven (Himmelens tempel)
Fra det aller helligste
IBM’s hovedkontor i Beijing
Ikke til å tro hva som blir fraktet på sykkel i Beijings gater
Bon appetit..!
Skulle tro at jeg har tatt bilde av månen, men det er solen som prøver å nå igjennom det forurensede skylaget
Politiet patruljerer selvsagt rundt på segway
Hjemreisen er et faktum
Reisen ble bestilt hos Escape Travel som jeg kan anbefale på det varmeste – link til turen vi betilte i sin tid http://escape.no/tilbud/togreiser-med-privattog/
Vi hadde med oss en lege hele veien så, så var i de beste hender.
Publisert juni 2013
Recent Comments