Møtet med gorillaene ble et uforglemmelig møte

28.10.2023 at 10:37 in Ukategorisert
no kommentarer

Ansikt til ansikt fikk jeg oppleve verdens gjenlevende fjellgorillaer

Det er kun i Uganda, Rwanda og Kongo de lever.
Vi var en liten gruppe på 5 turister, guide og 2 væpnede vakter.

Bwindi nasjonalpark ble grunnlagt i 1991, og ble oppført på UNESCO´s verdensarvliste i 1994 på grunn av nasjonalparkens unike økosystem.

Ta en titt på forberedelsene til denne fantastiske turen
https://www.unnimerethe.no/gleder-meg-til-a-se-gorillaene/

Alle som kjenner meg vet at jeg dro tur/retur Uganda 12. mars 2020 – ta en titt på dette her
https://www.unnimerethe.no/tur-retur-uganda-pa-en-helg/

Laila og jeg ble kjent gjennom samarbeidet vi hadde med Oslo Skøyteklubb i 2018.
**Laila jobbet som nasjonaldirektør for Right To Play i Norge i mange år.**
Organisasjonen ble etablert i 2000 etter et initiativ fra Johann Olav Koss, for å styrke sårbare barns rett til å leke.
Mange steder i verden er det ikke en selvfølge for barn å leke. Fordi de lever i fattigdom. Fordi de flykter fra krig og konflikt. Fordi de må jobbe osv…!
**I november 2022** ble Laila og jeg enige om å dra til Uganda sammen

Jeg fikk møte **Shamila** (tidligere bokser) som jobbet som trener for Right To Play i sin tid.
I dag har hun aktiviteter for barn på skoler i slummen i Kampala, i tillegg til mødregrupper.
Hun driver også en “barnehage” i slummen, og det ble et sterkt møte med virkeligheten.
Det første jeg så var to babyer som lå på ett tynt teppe rett på betonggulvet.
Lagerlokalene vi leier ut til leietagerne har faktisk en bedre standard – det er noe å tenke over.
Kvinnene betaler noen Ugandiske shilling som dekker mat og vann til barna, deretter drar de til markedet i håp om å tjene noen kroner til livets opphold

Laila altså som skaper så god stemning uansett hvor vi var.
Jeg sier som Halvan Sivertsen ville ha sagt – “Førr ei dame som du….”

Jeg hadde med meg en koffert full med gaver fra butikkene på Storo –
hvilken glede det var å se at både barn og voksne synes at såpebobler var så gøy

Vi avsluttet den første dagen med et fantastisk show – dette er afrikansk dans og musikk på sitt aller beste

Under showet fikk jeg melding om et angrep i nasjonalparken Queen Elisabeth,
fordi jeg registrerer utenlandsreiser hos UD.

President Museveni postet også ett innlegg på X denne kvelden.
Hendelsen påvirket heldigvis ikke våre planer

**Salama School for The Blind** er en internatskole for blinde og svaksynte fra fattige områder.
**Salama har i dag 50 – 60 barn fra 4 – 16 år.**
Her får barn med handikap ta en utdannelse, og de kan fortsette på videregående skole for blinde.

Her er jeg sammen med **Peter** (tidligere National Director i Right To Play)
og **Caroline** (tidligere ansvarlig for rekruttering av frivillige i Right To Play)

**Heldige meg som har blitt kjent med så flotte mennesker**

**11 barn døde etter at en brann brøt ut i en av sovesalene på Salama School For The Blind i oktober 2022** – brannen ble omtalt i norsk presse
https://www.nrk.no/nyheter/elleve-omkom-i-brann-pa-skole-for-blinde-barn-1.16152444
De har laget en vakker hjerteformet minnelund over barna som mistet livet i brannen.
Laila og jeg fikk møte ei jente som overlevde brannen – møtet med henne vil det ta lang tid å fordøye

Tenk deg følelsen av å høre og lukte at det brenner, men ikke klarer å se for å komme seg ut –
Kalam ble bare 6 år

Her hentes det vann på den gamle måten

I Uganda og mange afrikanske land er et handikap ikke bare en utfordring, men en skam.
Det er fortsatt mye overtro knyttet til det å få et barn med handikap.
Noen tror at et handikappet barn er et tegn på forbannelse.
Mor kan få skylden for at et barn er født med et handikap og må forlate hjemmet med barnet.
Hun plasserer ofte barna hos bestemor for å kunne gifte seg på nytt

Dette er Afrika på sitt aller beste med sang og dans.
Jeg møtte en liten gutt som hadde mer enn ett handikap – han er blind, hareskår og vannhode –
en superkul liten gutt som danset og sang og var helt med

Ett av klasserommene på Salama School

Laila og jeg donerte 2000 kroner til braillepapir

54 mil for å se gorillaene – det ble 11 timer i bil uten AC – en vei

Bare det å komme seg ut fra Kampala denne morgenen var en prøvelse.
Byen ligger på 1189 m.o.h, og her ser det ut til å være total kaos i tillegg til eksos, støv og skitt.
Vi passerer markedet på vei ut av byen, hvor det selges frukt og grønt, klær, sko, møbler og fisk i skjønn forening.
For meg virker det som at alle kan stille seg opp for å selge hva de måtte ønske, men det er kanskje et system og regler her også?

**Midt på ekvator i selve hjertet av Afrika ligger Uganda** – vi er på vei til Bwindi nasjonalpark

**På vei til Bwindi nasjonalpark.**
Boda-bodaer (motorsykkel -taxi) kjører forbi på begge sider av bilen, store lastebiler kjører forbi enda større lastebiler, fullastede taxier kjører fort forbi bare for å stoppe for å ta på nye passasjerer. I tillegg kommer fotgjengere, kuer, okser, geiter og høner ved motorveiene.
Sjåføren vår fortalte at Japan “donerer” gamle trailere til Uganda som spyr ut blå/svart eksos.

**Hvordan kan et I-land som Japan ha samvittighet til å donere vrak til Uganda**?

Når du kommer kommer litt utenfor hovedveiene, er det nye utfordringer som venter i form av store humper, dype hull, gjørme og skarpe steiner.

Jeg oppfordrer partileder *Arild Hermstad og nestleder Lan Marie Berg i MDG*
(Miljøpartiet De Grønne) til å ta en studietur til Kampala

Vi sjekker inn på lodgen som hadde en fantastisk beliggenhet og VELDIG GOD MAT

Vel fremme ble vi møtt av sang og musikk. Lokale kvinner ønsker velkommen på ugandisk,
med tradisjonelle sanger som skal gi oss lykke på ferden gjennom jungelen denne dagen

Mens passene registreres fikk vi felles informasjon om hvilke regler som gjelder i møte med gorillaene – ett av dem var at vi må ha på munnbind for å unngå smitte til gorillaene
**og ikke minst – vi er her for gorillaenes skyld – IKKE motsatt**

Laila takket ja til å ha med en porter (bærer) – i ettertid så skulle det vise seg at jeg burde takket ja
til det samme.
For meg ble det en krevende opplevelse jeg aldri vil glemme

Vi kjemper oss igjennom jungelen for å se gorillaene

Gorillaene skulle bare visst hvilken energi jeg har brukt for å se dem;
12.3 2020 landet jeg i Entebbe for å oppleve dem.
Mellom avreisen fra Gardermoen og ankomst Entebbe hadde verden gått i covid-lockdown.

Jeg gir meg ikke – ny tur i 2023 ble en realitet – 14 timers effektiv flyreise – 11 timer i bil en vei –
2 timers vandring hvor vi strevde oss igjennom tett jungel for å spore opp leirstedet – viltvokteren gikk foran med machete og hugget vei.

En time fikk vi tilbringe sammen med gorillafamilen denne dagen